Quentin Tarantinos filmer har aldri vært blockbustere, men Inglourious Basterds budsjett på drøye 70 milloner dollar tilsier at filmen må etablere Tarantino i nettopp de sfærer. Produksjonsselskapet The Weinstein Company er også helt avhengig av å tjene inn penger på filmen, ettersom Harvey Weinsteins selskap frem til nå har ligget farlig nær konkursen etter manglende suksess. Flere analytikere har omtalt Basterds som selskapets være eller ikke være, og da er det sikkert deilig at de med dette endelig ser ut til å kunne sette pluss i regnskapet.

For naziactionkomedien spilte inn 37 millioner dollar på amerikanske kinoer i helga. Et solid tall og betraktelig bedre enn hans forrige åpningsrekord – Kill Bill volume 2s 25,1 millioner dollar, men kanskje er det ikke spesielt overraskende. Etter lunkne anmeldelser ved premieren i Cannes, har amerikanske kritikere snudd nesten tvert om etter å ha sett filmen for andre gang. Flere har trukket tilbake sin gamle anmeldelse, og isteden valgt å fokusere på filmen som Tarantinos kanskje mest underholdende produksjon. Det har hjulpet på selvsagt, men regissøren har da også versert i nesten samtlige kanaler og magasiner de siste ukene. Brad Pitt har i så måte stått i skyggen av sin regissør, og nær sagt ikke vært synlig annet enn på stills fra filmen. Men som alltid med en Tarantino-film, er det opphavsmannen som er den største stjernen.

Her hjemme kan distributør UiP også glede seg over solide tall. 41,804 nordmenn løste billett til voldsorgien – et snitt på 697 per kinosal. Norske anmeldere har da også vært hakket mer positive enn sine europeiske kollegaer, med 6er i Dagbladet, og 5ere i blant annet VG, Aftenposten og Dagsavisen. Selv var Montages-skribent Trond nesten panegyrisk i sin omtale før helga.

Ute i Europa ligger også filmen an til å bli en real suksess. Den har sålangt åpnet i 22 land, fordelt på 2,620 kinoer. I Frankrike hentet den alene inn rundt én million euro, et tall som også er ny rekord for en Tarantino-film. I Tyskland og Storbritannia kunne filmen vise til tilsvarende besøkstall, og ettersom regissørens filmer som oftest lever sjeldent lenge på kino, lover det veldig godt for den videre inntjeningen.