Montages ser 17 minutter av Avatar

avatar_1

Omtalen er spoilerfri

Det er nesten et tiår siden første gangen jeg hørte James Cameron snakke om Avatar. Han hadde en visjon, -på det daværende tidspunkt riktignok en utopi, men allikevel en visjon. Om en film som skulle sette ny standard for filmen, for tekniske muligheter, for 3D-filmen -- ja, faktum er at regissøren lovte oss en produksjon som skulle endre filmlandskapet for alltid.

Spol tilbake et par år, Cameron står ute i Mexico-ørkenen foran et enormt skip strandet i et hav av sand. Innspillingen av Titanic er kraftig forsinket, budsjettet er fordoblet og en hel verden venter på at filmen skal bli historiens største flopp. Men Cameron står på sitt. Han legger egne dollar i budsjettet, overtaler den mytteriklare staben til å bli, og får filmen i boks. Tidenes flopp blir tidenes suksess, tidenes kritikerslakt blir tidenes mestvinnende Oscar-film. Verden blir stående på sidelinjen når Cameron utroper seg til konge av verden, og alle vet han har rett.

Bilde 4

Avatar er det motsatte av Titanic. Bearbeidet over 14 år, innspilling i boks omtrent på normert tid, budsjettet bare såvidt over anslaget, men ikke minst -- en medieverden som hele tiden har fulgt prosjektet med et begeistret og spent fokus. Alle har gledet seg til Avatar, og det tilsynelatende med god grunn.

Så skjedde det noe for et par uker siden. Det etterhvert så viktige og strategiske Comic Con-arrangementet i San Diego fikk besøk av Cameron, og fansen fikk se 25 minutter fra filmen. Før det hadde vi bare sett et par bilder av regissøren foran sitt egenproduserte 3D-kamera, samt et par nærbilder av blå vesener. Å si at lufta gikk ut av ballongen er en underdrivelse. Det var mer som om en zeppeliner eksploderte i et hav av flammer, som i en scene bare Cameron selv kunne regissert. For selv om publikum likte det de så, var det et ubehagelig fravær av engasjement i reaksjonene.

Bilde 5

Kanskje var det derfor det bare var halvfullt når 20th Century Fox før helga viste 17 minutter av filmen på Colosseum kino i Oslo. For ryktet om filmens overdrevne hype har spredd seg som en pest på internet de siste ukene. Allikevel skal jeg ikke nekte for at det sitret i kroppen da jeg tok på meg RealD-brillene, og ansiktet til Cameron dukket opp foran meg. Det gikk et nerdete grøss nedover ryggen min, da han introduserte filmen jeg så lenge har fulgt han i arbeidet med. Jeg begynte så smått å skjelve da ansiktet hans fadet ut, og jeg visste at det neste var det første inntrykket av planeten Pandora.

I et tiendedels sekund husket jeg følelsen av den første traileren til Ringenes Herre: Ringens Brorskap, til Fight club og The Hours eller andre sammenlignbare milepæler i mitt cinefile liv. Den absurde følelsen av at alt jeg så var så fantastisk, så nytt, så grensesprengende. Enkeltscener, kamerainnstillinger, fiolinstryk, karakterer og replikker som øyeblikkelig brente seg inn i hjernebarken min. Det var der oppe jeg hadde forventet at smakebiten på Avatar skulle være. Isteden forsvant gåsehuden nesten øyeblikkelig, og ble erstattet av et ubehagelig følelse av skuffelse.

For ikke én eneste gang tenkte jeg ah, for en scene! Shit så bra han ser ut til å være i den rollen! Perfekt casting! For en actionscene! Oj, så nydelig foto!

Bilde 1

Min største skuffelse etter å ha sett 17 minutter av Avatar, er da også det absolutte fraværet av wow-faktor, av nettopp følelsen jeg beskrev over. Isteden irriterte jeg meg over det som ser ut til å være en tradisjonell actionfilm med den stereotype helten, kjærlighetshistorien, den kjeftende generalen, alt satt i et univers som dessverre heller ikke makter å engasjere meg. Javel, så er Pandora visuelt og vakkert, men det ser mest av alt ut som en kombinasjon av det Peter Jackson ga oss i King Kong og Paul Verhoeven i Starship Troopers. Slemt å sammenligne kanskje, men Camerons lovnad om noe nytt er betraktelig overdrevet.

Men problemet er ikke bare de resirkulerte landskapene. Pandoras CGI-animerte innbyggere; handlingens hovedpersoner, engasjerer meg heller ikke. At de er blå er ok, men de ser rett og slett altfor banale ut til å bli tatt alvorlige. Her ligger også det jeg ser for meg kan bli filmens hovedproblem -- hvordan skal jeg kunne investere noe som helst av følelsesmessig interesse i disse figurene? Gollum og King Kong engasjerte meg, endog beveget meg, men ikke et eneste øyeblikk fenget disse karakterene meg på samme måte. Dessverre er snarere sammenligningen mange har gjort med Jar Jar Binks mer passende. Når attpåtil stemmearbeid grenser til det svulstige, og dialogen inkluderer gebrokken engelsk, (de er jo fra en annen planet, må vite) ja, da blir de dessverre vanskelig å like.

Bilde 3

Så skal det sies. Effektene er imponerende, til tider helt fotorealistiske. I enkelte øyeblikk tar jeg meg selv i å tenke at dette uten tvil vil bli et episk skue i sin helhet. Men samtlige scener jeg fikk se fremstod som statiske, godt hjulpet av et snodig fravær av driv i James Horners musikk. Camerons valg av 3D gjør det dessverre ikke bedre -- kamera vingler frem og tilbake som på et havarerende skip, noe som medfører både sjøsyke og kraftig irritasjon ettersom den tredje dimensjonen forkludrer og forstyrrer mer enn den tilfører og fremhever. (At teksten også på denne filmen er plassert helt i forkant, gjør det ikke bedre, men det er kanskje ikke Camerons feil) Flere mumlet om at de nok vil prioritere å se denne uten 3D-effekten, siden filmen også vil bli lansert på den tradisjonelle måten. Og kanskje er nettopp dét Avatars fallitterklæring -- etter å ha sett disse 5-6 scener har vi allerede fått nok av det Cameron blant annet har kalt filmbransjens redning -- hans spesialbygde 3D-teknikk. Den funker ikke, rett og slett.

Det må være en bitter pille å svelge at sågar fans som mer objektive skribenter nå avfeier Avatar som lite annet enn et actioneventyr. For selv om det er dét jeg sitter igjen med følelsen av at jeg skal få servert 17. desember, så Cameron selvsagt for seg en atskillig mer entusiastisk og mangefoldig respons. Kjipt da at denne diskusjonen isteden ender opp med å omhandle en annen science-fiction-film -- District 9. Lavbudsjettsfilmen har tatt alle flaggene Avatar ønsket seg, og plantet dem solid på egen jord. Nyskapende, engasjerende, energisk, kreativ -- superlativene hagler over Neill Blomkamps regidebut, med Cameron stående på sidelinjen med sitt $250 millioner + prosjekt.

Istedenfor at 21. august ble Avatar day, slik Cameron utropte på Comic Con, ble det starten på en periode der regissøren og samarbeidspartnere må jobbe febrilsk for å gjenoppvekke interessen rundt produksjonen frem til premieren. Men kanskje viser dette seg allikevel å bli filmen vi har drømt om. La oss ihvertfall krysse fingrene for det! Camerons filmografi tilsier vel at vi uansett har en skikkelig godbit i vente. Det ble bare ikke den makeløse reisen han lovet oss den gangen for så lenge siden.

Bilde 2

For en detaljert gjennomgang av scenene som ble vist, klikk deg over til ComingSoons rapport. For Empires forsøk på å tilbakevise all den negative reaksjonen på materialet, klikk deg hit.

Her er Release-TVs intervju med Fox-direktør Bjørn Jacobsen etter visningen på Colosseum kino. Interessant å høre han snakke om begeistrede publikumsreaksjoner etter visningen -- han må uten tvil ha vært i en annen sal enn meg.

Her er filmens trailer -- bruk gjerne kommentatorfeltet for å dele din mening!