flashback-opera

Opera

OPERA

Opera er en slags syntese av Dario Argentos brutale giallo-filmer og surrealistiske slasher-epos, og et oppsummerende farvel fra troneplassen i horrorfilmenes kongehus.

Opera is the last truly great Argento film and, although it’s final reel pull a few too many desperate twists, overall it ranks with his best work. The central image of the film is of Betty bound and gagged, with needles taped beneath her eyes to prevent her from blinking, thus forcing her to watch the killer’s twisted “homages” -- brutal acts of murder the equal of any in Argento’s repertoire. As a visualization of the director’s sado-masochistic relationship with his audience, it’s so intimate and honest it hurts.

(…) Although the story is giallo-esque, Argento uses the camera and his elliptical way with narrative to concoct scenes that feel as dreamily disassociated from reality as his supernatural-themed Suspiria and Inferno, with a recurring visit to a tightly coiled spiral staircase presaging sequences that float somewhere between flashback ans fantasy.

-- Steven Thrower om Opera i Horror -- The Definitive Guide to the Cinema of Fear (Marriot & Newman [red.], 2006)

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Even G. Benestad sier:

    Jommen, er det ikke Michele Soavi som ligger på gulvet der å dør… Han har forøvrig regissert en utrolig bra horrorfilm som heter Dellamorte Dellamore.

    Terror at the Opera er et av de beste eksemplene på at film er bilder i bevegelse. Manuset og plottet er helt sekundært og det handler ikke om hvorfor, men snarere hvordan. Dario Argento leker med kamera, tempo og ikke minst musikk. Tidvis bryter sistnevnte litt med selve handlingen. Drapene blir som regel utført til rockemusikk hvor den mannlige vokalisten skriker ut ”there is no escape” og det har han faktisk helt rett i, men drapene mister litt av sin effekt.

    Filmen er forøvrig pepret med noen av de sprøeste steadicambevgelsene jeg har sett. Noen ganger ser man POW bilder som er skutt helt nede på bakken. Andre ganger beveger det seg baklengs, og bare stemmen fra den som er kamera kan høres. Det vises aldri motbilder og dette er meget effektivt siden man blir trukket inn i selve bevegelsen.

    Opera er en film man bør se på en skikkelig stor plasmaskjerm, eller rett og slett på kino!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>