Etter mye entusiastisk synsing – ikke minst her på Montages ^[1] – rundt det første bildematerialet som har lekket fra Tim Burton ^[2]s Alice i Eventyrland ^[3], tror jeg de fleste av oss har vært mer enn klar for en trailer. Og nå er den her – på godt og vondt.

Tim Burton har et problem. Enhver filmskapers ypperste mål må være å skape en egen stemme; skape et umiskjennelig univers som kan stå på utsiden av alt annet som skapes innenfor samme medium. Få har klart det bedre, eller rettere sagt med større tydelighet enn Tim Burton; han har faktisk maktet å skape en egen ikonografi, som millioner av mennesker ikke bare forguder, men faktisk  benytter som en slags livsstil. Han har blitt et alibi for bleke, tynne tenåringer med spennende hårfarger, og ymse The Nightmare Before Christmas ^[4]-merchandise fungerer vel nærmest som skjold mot deres egen (eventuelle) selvhøytidelighet. Burton er mørkemannen som vet å ha det moro, og som alltid disker opp med spiselige porsjoner sort humor, og ikke minst litt sødme, under skyggen av forvridde kirketårn. At Burton er en av filmens aller største kultskikkelser, er det liten vits i å protestere mot.

Men dette har også sin pris. For min egen del vil jeg alltid ha et hjerte for Burton, ikke bare fordi jeg mener han har et knippe mesterverk i baklomma, men fordi han er en viktig del av min filmatiske oppvekst. Likevel har jeg mot min egen vilje kjent en stadig større avstand til hele hans kunstneriske prosjekt, ettersom jeg etterhvert opplever det som lite spenningsfylt og påtakelig repeterende. Med Big Fish ^[5] og Charlie og Sjokoladefabrikken ^[6] syntes jeg Burton utfordret og utviklet seg selv; emosjonelt sett turte han å være mer naken og enkel, og de krokete trærne fikk fargesprakende attributter av candy floss som vitnet om en selvsikker stilist, villig til å leke og kødde med sitt eget univers. Med Corpse Bride ^[7]var vi tilbake på jorda igjen, og selv om Sweeney Todd ^[8] er en svært gjennomført og god film, manglet den en krok jeg kunne hekte meg på. Den ble for fjern, for urelevant og derfor egentlig ganske lite engasjerende.

Tenk om Burton nå kunne laget en kontemporær fortelling? Et relasjonsdrama eller en politithriller – dét ville vært spennende. Istedet gav han seg i kast med sitt mest opplagte prosjekt sålangt; en filmatisering av Lewis Carrols roman, som Burton allerede har vært tydelig inspirert av. Dog, hvem andre kan gjøre jobben bedre? For meg føles dette som et tvungent prosjekt, men ikke bare i negativ forstand. Dette viser seg i traileren, som vel strengt tatt er det denne artikkelen egentlig skulle handle om. Den er vidunderlig kunstig i uttrykket; det virker som om Burton ikke engang forsøker å lure publikum til å tro at dette er bygget av jord og stein. Nei, dette er et epos som er oppdatert for den kommende 3D-generasjonen; her ser alt ut som en attraksjon i et vemmelig tivoli – noe som faktisk stemmer godt overens med Disneys ofte undervurderte versjon ^[9]. Selv syntes jeg dette universet virker både ufyselig og nokså hjemsøkende – jeg har i alle fall ikke sett noe som ligner helt. På tross av at Burton kan sees i hvert eneste bilde, er han tydeligvis i et eksperimenterende modus – det ser i alle fall ikke ut til at Alice i Eventyrland bare definerer Burtons visuelle strategier. Snarere ser det ut som om den bender dem i forhåpentligvis ganske spennende – og glorete – retninger. Det eneste som kjeder meg er Johnny Depp ^[10]s Mad Hatter, og jeg tror da vitterlig ikke jeg er alene om å bli helsikes lei mannens quirky, halvfeminine jokerkarakterer. Han nådde en topp i Charlie og Sjokoladefabrikken, og burde ikke la seg bli fristet til å kle på seg det kostymet for endte gang. Akk.

Dette lar seg vanskelig oppsummere. Jeg mistenker at jeg kommer til å elske Burtons eventyrland, men samtidig aner jeg at jeg vil sitte tilbake med like dårlig samvittighet som etter en tur på Mc Donalds. Jeg strekker meg håpefullt etter 3D-brillene i mars, men forbereder meg på å kunne bli ganske så provosert av det som nok må være vår tids mest sjøldiggende regissør – eller auteur om du vil. For auteur er han jo, strengt tatt.

Se traileren her: