spartacus800x600

Sam Raimis ultravoldelige, sexfikserte tv-serie

spartacus800x600

Dette kan virkelig gå begge veier! Den Sam Raimi-produserte tv-serien Spartacus: Blood and Sand starter på amerikansk fjernsyn først på nyåret, men de første levende bildene ble sluppet under nylig avsluttede Comic-Con:

Serien tar utgangspunkt i historien om Antikkens kanskje mest berømte slave; Spartacus, som ble leder for et slaveopprør i det første århundre etter Kristus -den såkalte Third Servile War. Vi vet lite om mannen, og skildringer som den Stanley Kubrick gjør i sin filmatisering er hovedsakelig oppspinn, basert på de få fakta vi har. I moderne litteratur og film har allikevel historien om slaven funnet sin form, og mange har laget sin versjon av det de tror kan ha vært hans liv. Når det nå lages påkostet tv-serie om mannen, er det kanskje litt skuffende at skaperne først og fremst later til å være ute etter å underholde oss med trivialiteter som sex og vold.

Her er manusforfatter Steven S. DeKnight om serien:

(…) The other part of this is the sexuality of the times, it was a very different kind of sexual feeling, particularly with the slave class where it was completely acceptable to have sex with your slaves, even inside a marriage. Usually it was fine for a man to have sex with female slaves and sometimes the male slaves.  It was a little bit trickier for the women, but we don’t want to shy away from either the violence or the sexuality of the period.  We’re trying not to put it on screen just becasue we can.  We want it to come from the story that if this story leads us to an extremely violent incident, we want to be able to show it and the same thing sexually.

Steven S. DeKnight er mannen som blant annet ga oss store deler av Buffy, Angel og Smallville, og det sier vel kanskje en del om hva vi har i vente? Det blir uten tvil kitchy og med tydelig b-preg, samtidig som man kan håpe at serien allikevel inneholder en viss porsjon ironisk distanse til sin egen pompøsitet. Vel, traileren tyder på det motsatte -- med slow-motion av det slaget som allerede føltes gammelt da 300 herjet kinoene for et par år siden, er det et umiskjennelig trøttsomt preg over det hele. Det hjelper heller ikke at serier som Rome og The Tudors forlengst vist oss at også tv kan være åsted for storslåtte kostymedrama, med det resultat at vi som publikummere har fått et mer blasert forhold til slike storbudsjetterte fjernsynsepos.

Jeg håpet lenge at Sam Raimis tilstedeværelse skulle bane vei for en serie med ihvertfall et snev av politisk brodd. Isteden er det nå tydelig at vi får en ren underholdningsserie, komplett med Xena selv; Lucy Lawless i en av hovedrollene. Det er kanskje fordomsfullt, men kombinasjonen henne og nevnte manusforfattere, gjør meg sterkt tvilende til at Spartacus: Blood and Sand blir noe mer enn tanketom underholdning. Dette blir ihvertfall ikke historietimen noen av oss håpet på.

Her er en liten titt bak kulissene:

PS: Det vil også bli laget en tegneserie basert på serien, publisert av forlaget Devil’s Due Publishing med første nummer allerede ute under tittelen Upon The Sands of Vengeance.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. André sier:

    Historietime fra Sam Raimi? Hmmm. Litt mye å håpe på…

  2. kk sier:

    Sam Raimi liker å lage ting som hans fanskare kan nyte. Rome og The Tudors var serier som la alt for mye vekt på kostymer og dermed ble langdryge, mens Spartacus nok er laget for de som setter pris på Ash-filmene/300/Centurion og resten av den kommende sverd og sandal-bølgen. Se på dette som herlig underholdning og ikke noe mer enn dette. Utgis vel samlet på Blu-ray høsten 2010 i Norge.

  3. Ja, det var kanskje litt vågalt å tro Sam Raimi ville gå den veien!

  4. Ave sier:

    Kult! Denne gleder jeg meg til! Trenger ingen korrekt hitorie-serie. Da ser jeg heller Rome om igjen… ;-b Personlig er jeg bloodfan av Buffy, og følger med på Angel og Smallville seriene. Dette blir bra tror jeg :)

  5. Ole sier:

    Jeg forstår det slik at Eirik ikke er noen fan av Buffy og Angel, jeg var der selv. Det var stygge farger og dustete kostymer, Sarah Michelle Gellar og plot for fjortenåringer. Det var kitcy og b-film preget. Men så en dag flyttet jeg inn i et kollektiv med en som hadde de tre første sesongene på DVD. Hun skrøt fælt av det. Intelligent sa hun. Jeg fnøs av det. Morsomt! Jeg tvilte hardt. Et utrolig drama. Jeg gjespet.

    Jeg begynte så vidt å se på det. 1 sesong var litt dårlig syntes jeg. Kort og rar, selvom jeg måtte være enig i at det var noen morsomme episoder. 2 sesong var så følelsesladd. 3 var kul. jeg endte opp med å kjøpe 4 sesong. Og var plutselig hektet. Var inne i ukesvis og så 7 sesonger med Buffy Summers og hennes Scooby Gang og forstod at dette er jo intelligent, morsomt og et spennende drama. Blant de beste faktisk. Jeg måtte se de første sesongene på nytt og 1 sesong var da kjempekul! 2 sesong var som den første kjærlighetssorgen. 3 er en sesong jeg går tilbake til den dag i dag, ser på en episode og får noe helt annet ut av det en enn kitchy og b-film preget serie.

    Jeg overhørte en dag på Playcom i Oslo en dame som prøvde å overtale en venn av seg til å se Buffy. Vennen sa at det er så dårlige kostymer og hun sa Ja, men de er så smart gjort! Det er Sarah Michelle Gellar, sa vennen og damen nikket og smilte. Plottet er jo så teit sa vennen. Og damen fyrte seg opp. På ingen måte, skrek hun ut i butikken, Den tar for seg alle kampene man har som en oppvoksende person! Jeg som stod lenger bak i butikken og hørte på, visste at vennen hennes ikke ville se den, men jeg var så enig med henne. Det er merkelig, for alle ankepunktene man har mot seriene er det man blir så ufattelig glad i. Det virker som en fåfengt kamp om å overtale tvilerne til å se Buffy, men vi som har sett og opplevd, vi vet hvor bra det er.

  6. Hehe, jo, jeg liker faktisk Buffy veldig godt! Hadde vel egentlig ganske identisk opplevelse av den du later til å ha hatt.

  7. Morten Iversen sier:

    Hmm. Nå har jeg faktisk sett første sesong av denne serien og likte den svært godt. En studie i B kultur. Billig produksjon. Gode skuespillere. Et forenklet engelsk som gir replikker og manus en egen troverdighet innenfor sitt univers. Tegnserievolden er godt timet og hovepersonen er sjeldent godt menneskeliggjort, innledningsvis med sin dystre feighet, dårlige selvtillit og vilje til å ledes, og etterhvert stadig mer bittert oppsatt på hevn. Sjeldent at en bærende karakter utvikler seg så mye i en tvserie av denne typen.

    Jeg ser at det påståes at den mangler politisk brodd, det må i så tilfelle være fordi sleivspark til vår tids overseksualiserte mediebilde, våre dypt urettferdige klasseskiller og våre lederes utilslørte spill med monopolisert vold og sannhet, ikke faller inn under begrepet politikk.

    Gleder meg til sesong 2, den kommer visst i januar.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>