beatles-til-lerretet

Beatles til lerretet?

Lars Saabye Christensen

Denne nyheten har gått meg hus forbi, og jeg tenkte derfor det kanskje gjaldt flere. Norske Filmregissører rapporterer at Max Manus-regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning jobber med filmatisering av Lars Saabye Christensens kultroman Beatles. Manusarbeidet er på utviklingsstadiet med støtte fra NFI med målsetningen er å finne manusforfatter før jul, men med produksjonsklart manus ferdig tidligst august neste år.

Beatles utgjør en helt essensiell del av oppveksten til min generasjons gutter, og jeg må innrømme det er med en viss skepsis jeg nå leser at romanen skal bli film. Dette er boka guttene på ungdomsskolen kappleste, som samlet oss i hvert friminutt til heftige diskusjoner, som kanskje mer enn noe annet gjorde oss klar over vår egen rolle som unge menn og jeg vil påstå – som mer enn noen annet formet vårt forhold til våre kamerater.

Det er produsent Jørgen Storm Rosenberg som har sikret seg rettighetene fra Damm og Saabye Christensen; rettigheter som må ha sittet langt inne for forfatteren. Flere har ønsket å lage film av oppvekstskildringen om de fire Beatles-fanatikerne på Skillebekk i Oslo, men ingen har sålangt fått tillatelse. Nå skjer det altså tilsynelatende, og etter sigende på et budsjett à la Max Manus sine 50 millioner. Såpass trengs vel for musikkrettighetene alene, skulle jeg tro!

Men Beatles er ingen Max Manus, snarere det diametralt motsatte. For selv om krigsfilmen forsøksvis etablerte vennskapsidealet som en motivasjon for både Manus selv og hans kompanjonger, var det tydelig at det ikke var her engasjementet lå hos hverken filmskapere eller manusforfattere. Det kan kanskje sies å være en kritikk av filmen, ettersom jeg vil påstå den mistet mye av sin nerve nettopp fordi den også måtte innlemme det romantiske aspektet med Manus sitt forhold til Tikken. Allikevel er det lett å unnskylde dette med tanke på eposet filmen jo ønsket å være.

Bok 11 beatlesSå er det da også der skepsisen til en filmatisering av Beatles ligger. Fortellingen om Kim, Sebastian, Ola og Gunnar kan lett mistolkes som nettopp et epos med sin krønikelignende fortellerstil, det langstrakte tidsforløpet og store persongalleriet. Men Beatles er først og fremst en intim historie, fortalt i små øyeblikk og i hverdagslige situasjoner. Det er i beste Saabye Christensen-stil at disse tilsammen blir noe større, noe allmenngyldig. Men det oppdager du først når du legger fra deg romanen, og tenker tilbake på den lange reisen du har vært med på. Å gjøre noe lignende på lerretet vil kreve en regihånd som både er tålmodig og fintfølende, men også en produsent som vet å stole på at filmen trenger sin tid, og at dens popularitet kan tillatte en casting uten de typiske navnene på rollelisten.

Den andre store utfordringen ligger uten tvil i det visuelle universet Saabye Christensen så uimotståelig og levende maler foran øynene våre. I anledning nyheten om filmatisering gikk co-redaktør Karsten og jeg oss en tur på nettopp på Skillebekk og Frogner i Oslo, der filmens handling tildels foregår. Miljøet er der den dag i dag, med bygårdene, lokalbutikkene, smugene.. Det er ikke vanskelig å se for seg kameratgjengen slentre nedover disse gatene. Jeg håper og tror regissørene er vare den magiske realismen som ligger i Saabye Christensens beskrivelse av disse gatene. Det vil ikke være nok å lage et troverdig periodemiljø slik man gjorde tildels i Max Manus, for som klisjéen sier – i Beatles er byen selv en karakter; en melankolsk og mytisk personlighet som du i mange år etterpå husker den litt merkelige lukten av.

Det er liten tvil om at Montages vil følge denne produksjonen med argusøyne!

Beatles ble først utgitt i 1984, og markerer gjennombruddet til Lars Saabye Christensen. Forfatteren har selv tidligere adaptert romanen til musikal, samt skrevet to oppfølgere – Bly i 2000, og Bisettelsen i fjor.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 14 kommentarer

  1. Jonas sier:

    Er ekstremt skeptisk selv, følte ikke dette var en ren glenyhet, men håper på det beste. En filmatisering av Beatles nok ingen lett jobb.

  2. Eilif sier:

    Akk…

    Så skal vel dette transformeres til et slags action epos med ”bravura” og noen stive stokker av noen skuespillere. Man får i det minste håpe at det genierklærte radarregiparet bak Max Manus tar noen kurs i personinstruksjon før de skrider til verket. Her kan de nemlig ikke gjemme seg bak “bang bang” og rekonstruerte CGI aksjoner…

    Personlig tror jeg den godeste Marius Holst hadde vært en mer kompetent mann for denne oppgaven. Han er på ingen måte noe geni han heller, til tross for bransjens inderlige påstander om akkurat dette, men han har som regel veldig god føring på karakterene og han er uten tvil en av de bedre person instruktørene her til lands.

    Ti Kniver i Hjertet er fremdeles den beste filmatiseringen av Saabye Christensen bok til nå!

    For meg blir egentlig “endelig til lerretet” et flyktig begrep i denne sammenheng!

  3. Marius Holst, ja – du er inne på noe der!

  4. Eilif sier:

    Inne på noe…?

    Jeg kan ikke treffe spikeren mer på hodet enn dette. Norske produsenter kaster seg kritikkløst over ”hotte” regissører og pælmer prosjekter i fanget på dem som de neppe klarer å lage på en skikkelig måte. Gutta bak Max Manus er gode teknikere og de har utvilsomt lykkes med sitt krigsepos, men det er en actionfilm. Substans og psykologi er ikke det som driver historien fremover.

    Beatles er et dypt karakter portrett hvor man ikke kan gjemme seg bak teknikken uten å ødelegge selve kjernen i boken.

    Bandidas, Kubisten og ikke minst et hav av reklamefilmer burde indikere at dette kanskje ikke er det beste valget for en bok som Beatles. På den annen side er det ikke noe man kan gjøre fra eller til, så det er vel bare å krysse fingrene å håpe på et skikkelig mirakel.

  5. Jonas sier:

    Er meget enig i alt du sier, og ser nå at min kommentar var veldig tilbakeholden. Marius Holst fikk jo tilbudet om å filmatisere Beatles, men siden han synes det var for vanskelig på det tidspunktet ble det Ti Kniver i Hjertet. Dette er et meget skummelt prosjekt.

  6. Mads sier:

    Hvis det gjøres riktig så kan det bli en klassiker, men gjør man det feil så blir det direkte flaut. Noe som er veldig trist siden boken er blant det aller beste Lars Saabye Christensen har skrevet. Jeg lurer på når den norske filmbransjen skal slutte å sitte på sin høye hest og bare proklamere sin suverenitet og heller se sannheten i øyene slik at de har noe å jobbe videre med?

    De siste 5 – 10 årene har de norske filmene på flere måter befunnet seg på stedet hvil. Detector og Buddy fikk det norske publikummet tilbake på kino og etter det har norsk film for det meste bestått av litt forskjellige vinklinger på de samme temaene. I stedet for å skape identitet og ikke minst styrke kompetansen så bruker bransjen heller tid på å innføre diverse kvoteringstiltak. Dessverre kommer ikke det til å hjelpe filmene til å vokse seg bedre.

    På mange måter burde det være selvlysende at den konstellasjonen som nå tydeligvis skal i gang med Beatles ikke kommer til og yte den rettferd prosjektet faktisk fortjener.

    Et enkelt eksempel er dialog scenene i Max Manus som for det meste minner om norsk film fra 80 tallet. Den er stakkato, stiv og meget teatralsk. I tillegg fungerer den i større grad som eksposisjon og ikke noe som gir karakterene troverdighet. Beatles er en historie som krever mye dialog og scener som primært fokuserer på menneskene og måten de artikulerer seg på. Det er dette som skaper dynamikken og mye av magien i boken.

    Marius Holst er en av de norske regissørene som har forstått dette og han jobber mye med akkurat den dynamikken som Beatles skriker etter. Riktignok har ikke Holst lykkes helt med sine to siste filmer, men dette skyldes nok til en viss grad manusene og det faktum at Holst har en tendens til å avslutte historiene der de burde begynne.

    Burde det ikke være mer naturlig at folkene bak Max Manus gikk videre å gjorde ny actionfilm?

  7. Flu Hartberg sier:

    Men de kommer da aldri i verden til å få rettighetene til å spille Beatles-låter? Det skjer jo aldri!? Eller finnes det eksempler på filmer der de har fått bruke original-låtene? Hvis Nikolai Krevebrokk og Askel Henning skal spille hovedrollene og synge beatles selv, så tror jeg at jeg må vurdere selvmord.

  8. Jens sier:

    Hvis Brokken og Henny skal spille i den filmen også så er det grunn nok til å vurdere selvmord. De nærmer seg sværre ankker usdal og Helgæ Jordal vibbene!

  9. Det er kanskje ikke så rart at man frykter at Cleve Broch og Hennie skal bli castet, men ikke glem at disse gutta er betraktelig yngre enn som så – de går tross alt på sisteåret av folkeskolen når boka starter, tilsvarende vår nåværende barneskole..

  10. MissBeatles sier:

    Prosjektet er bare under utvikling på manussiden, så det er ikke så mye å bekymre seg for ennå. Det er jo ikke 100 % sikkert at det blir noen film. Uansett så er det flott at denne boken skal filmatiseres!

  11. E sier:

    Det er sant som Eirik sier at det ikke finnes plass til Cleve Broch og Hennie i noen av hovedrollene, men det vil kreve en god del flaks (til å finne de rette menneskene) og ekstremt dyktige instruktører for å få norske skuespillere i så ung alder til å klare å spille Kim, Seb, Ola og Gunnar med et verdig resultat. Jeg er egentlig mer bekymret for dette enn jeg er for låtrettighetene.

  12. Flu Hartberg sier:

    De kan evt. bruke skuespillerne fra Olsenbanden Jr.

  13. André sier:

    Dere er nå voldsomt negative nå, både artikkelforfatter og andre her. La oss ha litt optimisme rundt dette prosjektet – la oss for eksempel begynne med å anta at dette har sjansen til å bli en bra film, så kan vi glede oss til den i stedetfor å mase om alt som kan gå galt.

  14. Jeg har sans for at vi har en kritisk debatt om filmatiseringen av denne kanskje kjæreste av alle oppvekstromaner for en stor generasjon unge voksne i dag. Det er veldig naturlig, på samme måten som historikere og krigsgenerasjonen forventer konkrete innholdsmessige ting fra Max Manus. På den ene siden har disse regissørene bevist sin evne til å skildre Oslo i periodefilm og takle en storproduksjons mange uforutsigbarheter, men som Eirik skriver så er ikke det nok. Jeg deler bekymringen for at historiens mange sårbare karakterøyeblikk (som vil kreve meget nærværende regi) er hva denne filmen absolutt må få til.

    Og André, vil du ikke si at interesse og engasjement for Beatles-filmen på et så tidlig stadium viser optimisme? Den er langt fra finansiert og i produksjon ennå. :) Den veien vil sikkert bli vanskelig nok i seg selv. Hva ser du mest frem til i overgangen fra bok til lerret?

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>