Jean-Pierre Jeunets glade vanvidd

Micmacs A Tire-Larigot 1

Jeg har en sterk følelse av at Jean-Pierre Jeunets nyeste film vil omdøpes til Det Glade Vanvidd på norsk. Den franske tittelen; Micmacs à Tire-Larigot er et ordspill av det komplekse slaget – akkurat slik franskmennene elsker. À tire-larigot er et gammelt uttrykk forbundet med å drikke i store mengder, og da i betydning for mye. Micmacs er navnet på en amerikansk indianerstamme som Frankrike hadde relasjoner med tilbake i kolonitiden på 1600-tallet. Betydningen av ordspillet er humoristisk ladet, men med tydelig brod i et språk som byr på atskillig flere fasetter enn norsk. Det glade vanvidd er det nærmeste jeg kunne komme en oversettelse med dybde.

micmacs-a-tire-larigot-28-10-2009-2-g

For alle oss som elsker Jeunets surrealistiske og bisarre filmer, er en slik tittel en god nyhet. For på mange måter oppsummerer den fint det beste med  Jeunets produksjoner, og jeg tolker det derfor dithen at mannen nå kommer med noe som henter han tilbake til røttene med Delicatessen, Amélie og La Cité des Enfants Perdus. For riktignok var Un Long Dimanche de Fiançailles (En Lenge Etterlengtet Forlovelse) en til tider imponerende affære, men mest av alt var den uengasjerende og fjernt fra den kreative frivoligheten tidligere filmer har gitt oss.

Og om du tar deg en titt på teaseren som ble sluppet i går, bekreftes dette ytterligere:

Filmen er en politisk satire om en mann som får en kule boret inn i skallen, og som istedenfor å få den fjernet, velger å beholde den. Her er filmens synopsis:

“Is it better to live with a bullet lodged in your brain, even if it means you might drop dead any time? Or would you rather have the bullet taken out and live the rest of your life as a vegetable? Are zebras white with black stripes or black with white stripes? Is scrap metal worth more than landmines? Can you get drunk from eating waffles? Can a woman fit inside a refrigerator? What’s the human cannonball world record? Find out answers to these questions and more. A comedy in the vein of Delicatessen and Amélie.”

bilde-41

Joda, det ser og høres umiskjennelig Jeunesque ut, og det både på godt og vondt. De akrobatiske kamerastuntene, de forvridde nærbildene, fargene, kostymene, humoren – alt er der, og det gleder selvsagt oss fans. Det trass i at Jeunet har alliert seg med ny fotograf, med Tetsu Nagate som arvtager for Bruno Delbonnel. Forøvrig et interessante skifte; Nagates tidligere filmer har vist liten sans for raffinementet og ekspressiviteten som hans kollega er blitt så berømt for. Ny komponist har han også fått med seg, – for meg ukjente Raphaël Beau.

bilde-21

Samtidig trenger man bare å lukke øynene for alt det visuelle, og filmen trer frem som lite annet enn en farse av det slaget franskmennene lager altfor mange av om dagen. Den slitsomme, masete humoren som dels ikke lar seg oversette til andre språk, som videre er så intern hva angår referanser at den uansett ville gått oss over hodet. Jeg er derfor både skeptisk og spent på hva utfallet av filmen blir, men må si at jeg ikke kan se for meg at Jeunet vil vandre i nedtråkkede spor.

micmacs-poster

Danny Boon spiller forøvrig hovedrollen. Han er enda ikke spesielt kjent her hjemme, men er i Frankrike blitt superstjerne etter å ha skrevet/regissert og spilt en av hovedrollene i blockbusteren Bienvenue Chez les Ch’tis, en film som kommer på norske kinoer under tittelen Velkommen til Shti’ene førstkommende fredag. Jamel Debbouze var Jeunets opprinnelige valg; en skuespiller de fleste vel husker best som den tilbakestående grønnsakshandleren i Amélie, men han trakk seg på bakgrunn av uoverenstemmelser med regissøren.

Micmacs à Tire-Larigot slippes i fransktalende land litt utpå høsten, mens britene får den først i januar. La oss håpe vi får den så raskt som mulig!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>