Alice vandrer inn i Eventyrland

Burtons ekstravagante Alice i Eventyrland

Alice vandrer inn i Eventyrland
Alice vandrer inn i Eventyrland

Jeg elsker Tim Burton med en så uforbeholden kjærlighet at jeg får grøsninger bare jeg tar i en saks. Ingen makter å transportere meg lengre unna min egen virkelighet, ingen skaper landskap eller karakterer med større finesse. Du kan gjerne være uenig, men for meg er Burton en av vår tids mest visjonære regissører.

Johnny DeppNår produsent Richard D Zanuck for snart to år siden informerte verden om at Burton skulle gjøre sin versjon av Lewis Carroll sin kultklassiker Alice i Eventyrland, reagerte filmnerdene på to måter – den ene siden huffet seg, så for seg Johnny Depp i rollen som enten Mad Hatter, Alice eller begge to og klaget sin nød over at det de mener er en forlengst utdatert regissør nå skulle få besudle en av litteraturens store fantasireiser. Den andre siden reagerte som meg; med umiddelbare forventninger til det som umulig kunne bli noe annet enn en surrealistisk syretripp, endog skutt i 3D.

For selv om erkekonservative Disney står for budsjettet, har neppe konsernets innflytelse hemmet Burtons fantasi. For Hollywood har etterhvert lært seg å leke med den noe bisarre regissøren, og erfart at hans beste og kommersielt mest vellykkede filmer har sprunget ut av prosjekter der han selv har hatt styringen fra første dag. Unntaket er selvsagt Batman Returns, der Warner Bros sitt valg om å gi han fullstendig frie tøyler, vel resulterte i riktignok en av de visuelt mest hardslående, men samtidig mest kaotiske filmene mannen har laget.

Helena Bonham CarterSå har da også nettopp Batman Returns vært nevnt flere ganger når skeptikerne har omtalt Alice i Eventyrland. For hvis det finnes én roman der ute som Burtons visuelle fetisjer virkelig kan ødelegge, så må det være denne. Og der ligger da også kjernen til skepsisen – selv en fanatisk fan som meg må innse at hans filmer ofte drukner i all sin visuelle tyngde, at historiene og karakterene nesten alltid står fullstendig i skyggen av dette. Jeg mener, det er ikke Violet Beauregarde du savner når jenta rulles ut av sjokoladefabrikken; det er den blå joggedressen!

Vel, personlig kan jeg ikke annet enn å glede meg. For meg er da også dette det ultimate Burton-prosjektet, nettopp fordi karakterene i seg selv er så til de grader bundet opp til universet de inngår i – Mad Hatter er først og fremst et element i sitt absurde teselskap, Caterpillar en illusjon, The Queen of Hearts et av 52 kort…

Anne HathawayUSA Today publiserte i dag en serie konsept- og karakterskisser fra filmen. Deriblant finner vi det første skikkelige bildet av Johnny Depp som Mad Hatter og Helena Bonham Carter som nevnte kortstokkdronning. De er utrolig flotte, og som alltid hos Burton er det detaljene som imponerer – bare se på hatten til førstnevnte. Avisen har også laget et fiffig galleri der du kan zoome deg inn i detaljerte konseptbilder, og blant annet få det første glimtet av litteraturens mest berømte kanin. Rull deg nedover for å se de i sin helhet.

aliceusatoday4

aliceusatoday7

aliceusatoday5

aliceusatoday1

aliceusatoday2

aliceusatoday3

burtonaliceadd1

burtonaliceadd2

Til slutt en av de mer berømte scenene fra sist Disney ga seg i kast med historien.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

  1. Jøss. Merker at jeg umiddelbart fikk lyst på en Burtonesque illustrert Alice-bok i storformat.

  2. Carsten Aniksdal sier:

    Så det er ikke fare for at den blir litt kjønnsløs lik Charlie og sjokoladefabrikken? Kanskje bare jeg som fremdeles er uhorvelig bitter etter katastrofen Planet of the Apes (hallo!?), men han skal jobbe hardt for å få tilbake samme status som tidligere. Kan ikke akkurat påstå at det har haglet perler fra denne mannen i de senere årene. Mulig Big Fish er et unntak.

  3. “Big Fish” og “Charlie og sjokoladefabrikken” er sammen med “Edvard Saksehånd” hans suverent beste filmer etter min smak. De viser hans visuelle teft på langt mer interessante måter enn denne gothgreia som jeg etterhvert har sett meg rimelig mett på. Dessuten har de en emosjonell resonans. Men uansett, rett skal være rett: Bortsett fra apefilmen har Burton aldri laget noe som ikke er verdt å se og vel så dét!

  4. Erling Osnes sier:

    Charlie og Sjokoladefabrikken fremstår i mine øyne som en ganske masete, lite emosjonell og kjedelig film med eksepsjonell produksjonsdesign. Faktisk liker jeg langt bedre Mel Stuarts versjon av den samme historien fra 1971. Gene Wilder gir langt mer sjel og dybde til Willy Wonka enn den mer schizofrene tolkningen til Johnny Depp.

    Big Fish er ikke en dårlig film og en mer moden historie enn de Tim Burton har gitt seg i kast med tideligere. Allikevel er det ikke til å komme bort fra at også denne filmen blir overlesset med stress som fjerner mye av den bakenforliggende psykologien som ligger i historien.

    Den absolutt beste filmen Tim Burton har laget er Edward Scissorhands som på alle måter fungerer til tross for de banaliteter historien faktisk er bygget på. Johnny Depp har sammen med Burton skapt en nesten tidløs og ikke minst elskverdig karakter som bare vil det beste for alle og særlig hans store kjærlighet, Kim. Musikken til Danny Elfman harmonerer perfekt med bildene og hvis det er en film hvor det meste klaffer, så er det denne…

    Alice in Wonderland har jeg egentlig ingen forventninger til, men skulle jeg sette tommelen i en retning så blir det trolig nedover. Jeg tipper det er mer vas og en halvgal Johnny Depp som spankulerer rundt å sier syke ting. På den annen side er det faktisk slik historien er så kanskje det sitter skikkelig denne gangen.

    I mellomtiden kan dere kose dere med Jan Swankmajers tolkning av historien fra 1988. Den kan man mene mye om…

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>