Har du ikke hørt om dette filmprosjektet? Det er kanskje ikke så rart. Regissør Alejandro Amenabár har lykkes i å holde kortene svært tett til brystet gjennom hele filmens innspilling. Men Agora er en av de største europeiske produksjonene noensinne, hovedsakelig finansiert i Spania av selskapet bak Pans Labyrint og Steven Soderberghs Che-filmer. Totalbudsjettet er på bortimot 50 millioner euro, brorparten brukt til å bygge en gigantisk replika av Antikkens Alexandria på Malta. Settet danner bakteppe for historien om Hypatia av Alexandria (Rachel Weisz) sitt desperate forsøk på å redde historiens kunnskap i en by på randen av destruksjon, samtidig som kristendommen gjør sin inntreden med all den tortur og død det bringer med seg.
Men trass i et budsjett som tilsier at filmen må hente inn billettinntekter tilsvarende en Hollywood-blockbuster, har The Others– og Havet innenfor-regissøren uttalt at hans ambisjon først og fremst har vært å lage en kompleks og debattskapende film med dagsaktuelle problemstillinger. Handlingen har da også tydelige paralleller til vårt samfunn, spesielt det ovennevnte subplottet om kristendommens brutale herjinger. Her er traileren:
Det er uten tvil stort, endog blendende, og flere var nok spente når filmen hadde premiere utenfor konkurranse på Cannes-festivalen denne uka. Majoriteten av anmelderne har fått med seg regissørens ønske om å lage noe mer enn «bare» et storslått epos, dessverre later det til at flertallet allikevel først og fremst oppsummerer filmen som nettopp dét. Her er Varietys Todd McCarthy:
«Agora has more on its mind than most costume pictures, and most other films, for that matter: mankind’s place in the universe, the human need to understand the cosmos and the debate over the existence of a single deity.. While the dramatic sweep of events gives it a natural momentum, the personal dramas never really connect with the desired force.»
Screen Daily klinger omtrent identisk: «Christianity gets a bad rap in Alejandro Amenábar’s Agora, a historical epic in which the early church is shown violently oppressing other faiths, science and women in its bid for political power. An enormously ambitious attempt to recreate the conflicts of 4th century Alexandria, many of which are still raging today, Agora ultimately fails to hang together narratively and does not engage on the same grand emotional level as the sword and sandal epics it is clearly trying to reinvent.»
Men Amenábar har tviholdt på sine ambisjoner. Han har da også fått en del støtte, blant annet i LA Times, som også er betraktelig mer positiv til filmen: «It’s a fascinating film, crammed with both stirring visual images and intellectual ideas. The film is at its most compelling when Amenabar shows the once-stable civilization of Alexandria being overwhelmed by fanaticism, perhaps because the bearded, black-robe clad Christian zealots who sack the library and take over the city bear an uncanny resemblance to the ayatollahs and Taliban of today.»
Regissøren selv uttalte seg slik om det samme på pressekonferansen i Cannes: «I think the United States today is the Roman Empire. We can tell now more than ever that we are in some kind of crisis: a cultural crisis, an economic crisis. So these are changing times. Since I’m an optimist by nature, I don’t think we’ll go back to something like the Middle Ages.»
Men at anmelderne er hjertens uenige i om regissøren faktisk makter å male en engasjerende allegori over verden i dag med blodet fra Hypatias samtid, gjør lite med mine forventninger til filmen. Det finnes et arsenal av interessante og dagsaktuelle historier å fortelle fra Antikken, og jeg håper Agora opplever såpass til publikumssuksess at vi får flere av dem opp på lerretet. Inntil da får jeg bare krysse fingrene, og håpe på Jeffrey Wells’ panegyriske anmeldelse:
«Amenabar’s film seems to me like the most thoughtful and intellectually-talky big-screen epic ever made, although there’s a fair amount of strife and sword-stabbing and mob violence all through it. The intense conflicts, exacting and cultured dialogue, dashing visual energy and top-notch performances make Agora more than gripping for its entire 141 minutes.»