Via bloggen hos Filmmaker Magazine kom vi i går over denne nye reklamen for Gucci-parfymen Flora. Den 30 sekunder lange spotten er regissert av Chris Cunningham, den legendariske britiske musikkvideo- og kortfilmregissøren som tidligere har laget filmer for Björk, Aphex Twin m.mer. (se showreelen). Han er altså veletablert, men mange har lenge lurt på hvorfor han ennå ikke har laget spillefilm. Sant nok virker Cunningham overmoden for lengre formater, men så lenge hans kortere ting er så enestående som de er kan man lure på; hvorfor vil folk på død og liv at han skal lage spillefilm? Vi skal se nærmere på Flora, denne nye reklamen som er et glimrende eksempel på en virtous visualist i full vigør. Filmen finnes i høyoppløselig flashvideo hos Gucci, men se den gjerne rett her:

Flora er i mine øyne en nydelig, svært visuelt betagende reklame. Feminin, elegant og tiltrekkende. At det kommer fra Cunningham er nesten litt overraskende, selv om han har vist enorm sensualitet tidligere, bl.a. i den berømte videoen for Björks All Is Full of Love. For de fleste er Chris Cunningham sannsynligvis en regissør som har fremkalt fascinasjon gjennom frykt og avsky. Jeg glemmer aldri mine første inspirerende ettermiddager med Cunningham-DVDen jeg kjøpte for noen år siden. Den har fremkalt grøss og gysninger om hverandre, med haken min godt plantet i bordet som resultat. Men med Flora er altså Cunningham over i et langt varmere poetisk landskap. Hos Dazed Digital kan vi lese om bakgrunnen for flere av de kreative valgene tatt for denne reklamen:

“The main drive was to create a deep poetic feeling rather than something simply romantic, a word that doesn’t fit in the Gucci code. The choice of using Chris Cunningham fit perfectly with this concept,” says [Riccardo Ruini].  “Chris added a lot to the original idea, making the whole project more majestic and cinematic. We strive to give as much creative space as possible to great directors that are involved in our projects so we avoid setting limitations at the outset. Chris developed the initial storyboard by adding his own principles and aesthetics.”

Virker som et godt arbeidsklima å jobbe i. Sjekk ut artikkelen for flere detaljer om produksjonen av Flora. Videre vil jeg reflektere litt mer over filmen, og foreslå en mulig referanse.

For det er interessant hvor mye Cunningham klarer å fylle de 30 sekundene med, rent visuelt. Kikk på den en gang til. Hva ser vi? En ung kvinne lukter på en blomst, griper kontroll over vinden og transformeres så selv til en blomst og/eller en sommerfugl. (Forøvrig: For en herlig effektiv bruk av det gamle speilvendings-trikset!) Det gulrosa lyset og de utstrakte hudtonene fyller Flora med varme, mens musikken (Donna Summers «I Feel Love«) bidrar med en eterisk, drømmende – dog ikke helt ufarlig – strømning. Det for meg mest fascinerende ved filmen er hvordan Cunningham utnytter vinden, i rollen som elementær kraft og narrativ fremdrift. Dessuten er den direkte relatert til produktet (med fare for å overanalysere); «Flora» drives av vinden – og viser frem magien som kan ligge i å kontrollere forflytningen av luft. Er ikke det også hva en duft er? «Flora» er en parfyme som kan forvandle, forteller det meg. Supersubtilt. Jeg fornemmer den allerede, vibrerende i luften når den passerer forbi meg på gaten, når den står ved siden av meg på trikken.

Til slutt, apropos vind… kan Chris Cunningham nylig ha sett litt Andrei Tarkovsky?

Scroll nå opp igjen, og se Flora enda en gang til. Tar deg bare 30 sekunder.