«Les quatre cents coups»

Filmfrelst

Filmfrelst #10: Mammut, Skjult, Fransk nybølge

Deltakere i Filmfrelst #10 er Eric Vogel, Sara Marie Vollset, teknisk ansvarlig og skribent på Montages Martin Sivertsen, samt redaktørene Karsten Meinich og Eirik Smidesang Slåen.

Filmfrelst-gjengen samles atter en gang til lidenskapelig filmsamtale. Denne gangen bestemte vi oss for å la praten flyte uten spesifikke tema, og resultatet ble en engasjert samtale. Martin starter praten med å redegjøre for hvorfor han mener Pål Øies Skjult er kjip av totalt feil grunner, og en rask sving innom besøkstallene viser at jungeltelegrafen heller ikke kan være spesielt positiv for filmen. Karsten tillater seg en kritikk av filmens ensrettede markedsføring, i kontrast til det kløktige arbeidet som ble gjort på Fritt Vilt-serien. Samtalen glir fort over på Lukas Moodysons Mammut, og Sara oppsummerer filmen som altfor omfattende, pretensiøs og i bunn og grunn litt kjedelig. Eirik trekker frem at filmen ble buet under pressevisningen ved årets Berlinale, og starter en gjennomgang av andre nordiske regissører i storproduksjoner med engelsk språk.

Dette trigger en heftig diskusjon om Lars von Trier, og avslører at Filmfrelst-gjengen har ganske todelte meninger om den danske auteuren. Eric påpeker regissørens gjentagende, og etter hans mening altfor repetative fascinasjon for å nedverdige kvinnekarakterer. De andre er derimot ganske så uenige, og påpeker von Triers evne til å fornye sitt formspråk hver bidige gang. Det eneste alle er enige i, er at Antichrist ser ut som et ganske så lovende prosjekt.

Gjengen tar en svipptur innom Crispin Glovers besøk på Cinemateket i Oslo, før Karsten forteller om et besøk i London og store inntak av Fransk nybølgefilm hos BFI, noe som trigger en gjennomgang av kjennetegn, etterdønninger, regissører og filmer berømt fra den historisk viktige bevegelsen. Anbefalingene florerer med klassikere som Les quatre cents coups, Week End, À bout de souffle og mindre kjente filmer som Paris Nous Appartient.

Eric får samtalen over i et helt annet spor, da han innrømmer at det eneste han har sett av film de siste dagene er de første 20 minuttene av My Name is Bruce. Filmen later ikke til å være verdt store samtalen, så den glir fort over Bruce Campbells karriere siden innsatsen i Sam Raimis Evil Dead-trilogi, med filmer som Maniac Cop og bak kulisse-dokumentaren Heart of Dorkness, sistnevnte et ordspill atskillig mer berømte Hearts of Darkness. Campbells noe fallerte stjerne får samtalen igjen tilbake til Crispin Glover, og hvordan avdankete stjerner ivaretar sin status selv med lite interessante filmer. Martin får inn en anbefaling til folk om å sjekke ut Glovers berømte opptredenDavid Letterman-show, før en diskusjon om hva som er de senere års beste tv-serie begynner. Mad Men, Six Feet Under, Sopranos, Dexter, Lost, The Wire, The IT Crowd, The Big Bang Theory og The Guild blir gjennomgang med stigende entusiasme. Eirik innrømmer å aldri ha hørt om gamere før til alles store forskrekkelse, mens Sarah runder av det hele med en anbefaling om å ta turen til Den Norske Dokumentarfestivalen i Volda.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 13 kommentarer

  1. Flu sier:

    Hoho! Gleder meg til neste uke!
    Hasta la vista, baby!

  2. Asle Thu sier:

    Hei, jeg har sett skjult og synes det var en bra film, selv om jeg skvatt litt. Det var en grei historie, men det kam ikke frem hva som skjedde med ungdommene som forsvant. Og jeg er enig i at det var en merkelig slutt på filmen. Jeg trodde vi fikk se hvordan det gikk med de som gjemte seg i skogen. Har også sett en episode av the guild og det var akkurat den typen humor jeg liker.

  3. Bruce Campbell har mer å slå i bordet med enn bare Ash-rollen fra Evil Dead-filmene og bøttevis med B-filmroller. Først og fremst anbefaler jeg tv-serien The Adventures of Brisco County Jr. fra tidlig nittitall – en svært underholdende westernserie med science fiction-undertoner, med Bruce i hovedrollen. De siste par årene har han også hatt en fast sidekick-rolle i Burn Notice, som er en av de beste (og mest sette) seriene på amerikansk tv i dag. Forøvrig er nok en av hovedgrunnene til at han ikke har slått gjennom som A-listeskuespiller rett og slett at han ikke er interessert – han trives med det han allerede gjør.

  4. Pål sier:

    Jeg er solgt og er blitt stor fan av podcasten deres. Dere kommer med mye artig synsing om film som er underholdene å høre på for en enkel filmsjel.

    Dere snakket om gode nordiske regissører som har forsøkt å nå opp med internasjonale produskjoner. Dere nevner Von Trier, men hva med Lasse Hallström? Siderhusreglene og What’s Eating Gilbert Grape? (Med nevnte Crispin Glover) synes jeg er to gode meget gode internasjonale produskjoner.

  5. Eric Vogel sier:

    Geir: igjen bra tips. Har hørt om Brisco County Jr, men Burn Notice er nytt for meg. Spioner og action? Bruce spiller streit eller komisk? Lista over serier jeg vet jeg kommer til å like, og som jeg ikke har sett begynner å bli lang. For ikke å snakke om filmer…

    Pål: Du har et godt poeng. Vi nevnte rett og slett ikke noen av de nordiske regissørene som har reist ut for å gjøre internasjonale produksjoner i Hollywood og andre steder. Fellestrekket til von Trier, Vinterberg og Moodysson er at de har produsert sine engelskspråklige filmer med utgangspunkt i sine hjemland, med hjemlige produsenter (dog gjerne i samproduksjon med utenlandske). Vet ikke hvorfor vi ikke tenkte på å snakke om den første varianten. Hollywood er jo praktisk talt basert på import av talenter utenfra! Og det er mange eksempler på suksesser i så måte, både kunstnerisk og økonomisk. Også med nordiske regissører, som du påpeker.

  6. Burn Notice er spioner og action, ja – krydret med bråkjekk humor. Det er litt Bourne, litt MacGuyver (hovedrolleinnehaver Jeffrey Donovan forteller stadig på voiceover hvordan man kan improvisere alskens våpen og spionduppeditter med dagligdagse gjenstander) og akkurat passe mengder humor. Bruce sin hovedfunksjon i serien er nok som komisk sidekick, men han er ikke utelukkende den sarkastiske klovnen – han spiller streit når historien krever det.

    http://www.youtube.com/watch?v=IP4toWmS2So
    http://www.youtube.com/watch?v=xGI4vpuW2OE
    http://www.youtube.com/watch?v=Gz_s-qqddMY

  7. E sier:

    Jeg synes denne podcasten var knall. Syntes det var bra at det ikke kun var et hovedtema i podcasten. Variasjon er fint

  8. Sofie sier:

    Takk for tipset om web-serien The Guild. Har sett gjennom alle episodene og den var veldig morsom og bra!
    Gleder meg til neste episode med Terminator snakk. Får leie filmene og se gjennom alle før podcasten kommer online. Flott jobb som vanlig, folkens!

  9. Jan Erling sier:

    Oj, vi kom inn på LOST, men slapp den altfor kjapt. For meg er den dette 10-årets Twin Peaks. Men mulig at TV-serier er litt off-topic? Ihvertfall: jeg ønsker meg kommentarer om TV-serier hvis dere kan få plass til det. Veldig bra podcast blitt og en fryd å høre på dybdespesialistene.

  10. Henger meg på E her, synes det fungerte veldig bra med en episode uten hovedtema. Jeg synes dere godt kan ha slike episoder med jevne mellomrom. Tror veldig mange setter pris på den gode samtalen mellom dere, og den må ikke nødvendig handle om en eller to utvalgte filmer for å være interessant :)

    Kult å høre om den franske filmhistorien. Jeg kjente ikke til dette fra før, og satte stor pris på en introduksjon.

    Gleder meg til neste episode :D

  11. Filmelsker sier:

    Skjult går på mange måter i samme fellen som Pål Sletaunes Naboer gjorde for noen år siden. Både Sletaune og Øie later til å elske David Lynch sine filmer så mye at de har ønsket å lage sin egne, ikke helt frie tolkninger av mesterens univers.

    Naboer er inntil et vist punkt en ”blåkopi” av Lost Highway, men Sletaune har lukket bort noen elementer som gjør Lost Higway til et lite mesterverk.
    Bill Pullman angrer bittert på at han har myrdet sin kone og i desperasjon blir han en annen for å rette opp feilen han har gjort. I tillegg til dette har David Lynch og medforfatter Barry Gifford lagt til handling og ikke minst karakterer som spinner filmen inn i verden preget av Kafka ”esque” drømmelogikk fremfor stram dramaturgi. Dette blir rettferdiggjort av hovedkarakterens ønske om å huske ting slik han selv ønsker og ikke nødvendigvis slik de egentlig skjedde.

    Naboer er en utvidet versjon av Lost Highway’s første akt og i så måte gjør aldri hovedkarakteren noe for å rette opp eller gjør noe med sin egen situasjon. I 70 minutter gjør han ikke stort annet enn å rømme fra seg selv og sine egne handlinger. På slutten får vi som publikum forklart hva som egentlig har skjedd. Karakteren blir værende i sitt lille mareritt.

    Skult gjør mye av det samme som Naboer og igjen løper Kristoffer Joner fra seg selv uten selv å angripe saken fra noen som helst vinkel. Pål Øie gjør også monstertabben med å vise at alt er en illusjon så tidelig som 10 minutter ut i filmen. På slutten kommer det riktignok en liten tvist, men dette holder ikke. Trolig kunne man klippet filmen ned til langt under en time uten at det hadde skadet det sentrale plottet.

    Skjult er et enda tydeligere tyveri av David Lynch enn Naboer. Twin Peaks ligger tykt over handlingen og mest markant blir vel fossen og hotellet som like gjerne kunne hatt navnet ”The Great Northern Hotel”. I tillegg er det plukket en del sentrale scener og ideer fra Peter Medak sin The Changeling med George C. Scott fra 1980 uten at det utvider Skjults univers…

    Både Skjult og Naboer har noen effektive scener og passer ikke inn i ”drittfilm” kategorien, men middelmådigheten som preger dem er i grunn nesten like ille.

  12. Bjørnar sier:

    Hei! Deilig og høre at noen andre også liker Big Bang Theory som jeg synes er den beste standard-sitcomen på mange år, kanskje siden Seinfeld.
    Dere har løsnet en del de siste episodene som funker bra. De første episodene var litt stive men nå ruller det lettere.
    Er sinnsykt uenige med dere på masse ting men debatt er alltid fett!
    Da jeg er mere inne på ikke akkurat mainstream filmer (Argento, Fulci, Takashi Miike, generell cultfilm etc) håper jeg dere vil snakke om slike ting i framtiden, det er jo masse bra film der ute som fortjener mere oppmerksomhet her i Norge. Dette er ikke kritikk bare ett ønske :)
    Filmtips på slutten her, franske Martyrs som er den beste filmen jeg har sett på en stund.
    Brutal sak som garantert vil affektere deg. Regissøren skal forresten lage Hellraiser remaken og jeg gleder meg stort!

  13. Jannicke sier:

    Heisann. Dette var første podcastepisoden deres jeg hørte på og gleder meg til å høre gjennom dem alle sammen. Skal nå sette på Cannes-episoden. Holder med om at ymse-prat er en fin ting.

    Jeg ramlet over Montages-siden i går og har kost meg stort siden jeg oppdaget den. Artikkel om artikkelen til Aksel Kielland har fylt formiddagen med masse spennende lesning (deres artikkel, Kiellands artikkel, Klouman Høiners artikkel og diverse andre på temaet). Flotters!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>