3D-filmens gjennombrudd

outerspace3d1

For meg finnes det bare én eneste god 3D-film, og det er Alfred Hitchcocks Dial M for Murder, men da utelukkende fordi mesterregissøren visste å utnytte muligheten som lå i å gjøre dette til et virkemiddel blant flere i historien. Blant flere er her en nødvendig presisjon, da Hitchcocks film er en av få der 3D brukes som noe mer enn bare en publikumsattraksjon. Og deri ligger da også grunnlaget for mine og sannsynligvis flere der ute sine fordommer, nemlig bruken av teknologien som gimmick; et trekkplaster i produksjoner som ellers har lite å by på. Sett i et filmhistorisk lys som oftest påklistret horrorfilmer eller andre b-sjangre, og spesielt i det mange kaller 3D-filmens Gullalder fra 1952-55 med klassikere som Man in the Dark og House of Wax. Senere perioder preget av mye fokus på 3D er overgangen 1969-70, men kanskje mest den andre gullalderen på starten av 80-tallet.

Men fellestrekket ved alle disse bølgene er at de ikke har satt hverken spesielt store spor i filmhistorien, ei heller vært særlig langvarige. Ja, noen vil kanskje påstå at bølgeskvulp er et mer passende ord. For publikum har raskt sett seg lei på å få blod og gørr, kroppsdeler eller sverd slengt i trynet, mens de desperat forsøker å få de teite pappbrillene til å sitte på nesa. 3D har frem til nå rett og slett ikke vært spesielt rustet for et langt og berikende liv, og når vi nå i 2009 visstnok står ved inngangen til en ny 3D-gullalder, er det bare å håpe at vi har lært av våre feiltrinn.

house-of-wax

Både i år og i fjor presenterte Hollywoods studioer en massiv line-up for 3D på Showest, men begge år var det nær sagt utelukkende animasjonsfilmer. Ice Age 3 og nylig lanserte Monsters vs Aliens var de største nyhetene i fjor, i år tok Disney oppmerksomheten med sine planlagte (re)lanseringer av Toy Story 1,2 og 3, Skjønnheten og Udyret med flere. Spennende sier du? Nei, ikke spesielt. For på samme måte som publikum ble lei av horrorfilmer i 1955, vil vi nå gå lei av animasjonsfilm i 3D. Det hjelper ikke om Monsters vs Aliens har en aldri så gjennomført bruk. For tro meg; skal formatet ha en fremtid er stikkord nummer én sjangerbredde. Dernest må filmskaperne lære av Hitchcock, og innlemme effekten som et virkemiddel blant flere, slik vi har sett i tur og orden med kryssklipping, kjøringer, fargefilm, surroundlyd, CGI-animasjon og så videre.

Så skal det sies at det kanskje er nettopp der vi endelig ser et hint av håp for en varig 3D-film. For til forskjell fra tidligere perioders b-filmer, er det nå anerkjente regissører som ønsker å teste de nye mulighetene. Tim Burton, Peter Jackson, Steven Spielberg og Ridley Scott jobber alle med prosjekter for 3D, og seg i mellom ser det ut til at disse vil by på nettopp variasjonen jeg ønsker meg. Men først i toget går uansett James Cameron med sin Avatar, og følgende sitat fra et intervju med Variety gir ihvertfall forhåpninger om at man nå har skjønt hvor 3D-filmen bør gå:

When most people think of 3-D films, they think first of the gimmick shots — objects or characters flying, floating or poking out into the audience. In fact, in a good stereo movie, these shots should be the exception rather than the rule. Watching a stereo movie is looking into an alternate reality through a window. It is intuitive to the film industry that this immersive quality is perfect for action, fantasy, and animation. What’s less obvious is that the enhanced sense of presence and realism works in all types of scenes, even intimate dramatic moments.

how3

Men det er ikke bare dette som gjør at man i filmbransjen nå snakker om 3D-filmens gjennombrudd. En annen viktig faktor er suksessen som er blitt allerede nevnte Monsters vs Aliens til del i kinoer verden over de siste ukene. Ikke siden sexkomedien The Stewardesses spilte inn 27 millioner dollar på amerikanske kinoer i 1970, har en 3D-produksjon opplevd lignende besøkstall. Per i dag har filmen spilt inn nærmere 250 millioner dollar etter bare tre uker på kino, og som Variety rapporterte etter de utenlandske premierene; 3D-kopiene har vist seg spesielt populære. Det har igjen ført til at studioene nå kappes om å fastsette datoer for relanseringer av blockbustere som Star Wars, Matrix, Ringenes Herre og Titanic, samtidig som digitaliseringen av kinoene igjen skyter fart både i Europa og USA. (Sistnevnte film ble i sin tid forøvrig påtenkt skutt i 3D, ettersom Cameron allerede da holdt på med å utvikle egne teknologiske verktøy.) I korte trekk handler dette altså om at studioene har gjenvunnet troen på inntjeningspotensialet etter at Beowulf tok det fra dem.

Med andre ord ser det ut til at både regissørene og publikum igjen har fattet interesse, men dessverre er det som regel ikke disse som avgjør fremtiden til filmmediet. Nei, distributører og produsenter har som alltid stor påvirkningskraft i slike saker, og der har det i lengre tid vært mange skjær i sjøen. En ting er at 3D er dyrere og mer komplisert å produsere, – en Hollywoodfilm på rundt 80 millioner dollar må plusse på cirka 15 millioner ekstra. Men det ser allikevel ut til at den virkelige utfordringen skal bli lanseringen. Enda finnes det ikke et eneste land i verden med nok kompatible kinoer til at eksempelvis Avatar kan gis den blockbusterlanseringen man forventer av en slik film, forutsatt at Camerons fortsetter å tviholde på sitt mye omtalte kriterium om å bare vise filmen i 3D. Riktignok går utviklingen fort, men i digitaliseringspionérlandet Norge er eksempelvis ifølge UCS ikke en gang 15 saler kompatible enda. I USA er det per i dag cirka 1900-2000 klare saler, men det utgjør en ørliten prosent regnet opp mot landets 39,000 kinosaler. Monsters vs Aliens ble eksempelvis bare sluppet i halvparten så mange 3D-kopier som Dreamworks og produsent Jeffrey Katzenberg opprinnelig så for seg.

house-of-wax-ping-pong

Den store konflikten har allikevel vært i mellom nevnte produsenter og distributører/kinoene. For hvem skal ta regningen for digitaliseringen? For brillene? I september inngikk Disney, Universal, Warner Bros med flere en prinsipielt viktig avtale om å co-finansiere digitaliseringen av USAs tre største kinokjeder. Riktignok kom finanskrisen brutalt like etter, men det har sålangt ikke hatt noen stor påvirkning på arbeidet. Men etter dette har den ene saken etter den andre demonstrert at de forskjellige aktørene på langt nær har blitt enige om ansvarsfordelingen. Sist ut var Fox sitt valg om å ikke sende briller ut med sin lansering av Ice Age 3D: Dawn of the Dinosaurs, noe som har fått USAs største kinokjede Regal Cinemas til å bokstavelig talt vise studioet finger’n. Det er forventet at de to neste kjedene; Cinemark og AMC Theaters vil gjøre det samme, og dermed risikerer animasjonsfilmen å bare bli sluppet i 2D over there. Når studioene har estimert at de tjener 80 millioner dollar ekstra på en blockbusters 3D-kopier, sier det seg selv at dette vil skape hodebry for sjefene. Til sammenligning beløper utgiftene på briller til en såpass stor lansering som animasjonsfilmen til rundt regnet 1 million dollar. Her forøvrig fra en av mange uttalelser om saken:

It’s a chess game about who’s going to reap the most profits from 3-D. Regal has let Fox know it’s willing to raise the ante. Now Fox may threaten to give a big potential summer hit film to Regal’s rivals. Someone who has a real vested interest in the long-term financial success of 3D will have to come in and negotiate a solution, where Fox can save some face and Regal can play the movie.

Så kanskje har 3D-filmen fått sitt kommersielle gjennombrudd, men noen løsning på hvordan kua skal melkes har man altså enda ikke funnet. I mellomtiden får vi nervøst vente på trailer til Avatar og Alice in Wonderland, de første hintene av TinTin og The Forever War og krysse fingrene for at alt ordner seg til Pixar inntar 3D-formatet med Toy Story-trilogi og Up. For når sant skal sies; aldri har det sett lysere ut for 3D-teknologiens posisjonering som en ny måte å lage film på. Det trass i at neste år også inneholder potensielle grusomheter som Piranha 3D.

Klikk deg hit for en liste over samtlige filmer lansert i 3D, og ikke gå glipp av vår Filmfrelst-episode omhandlende 3D. Har du tilfeldigvis et par briller liggende, kan du til slutt kose deg med Björks nydelige musikkvideo Wanderlust skutt i formatet ved å klikke deg hit. Vi andre kan kose oss med den i 2D:

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Geir Friestad sier:

    Ingen omtale av 3D-filmens eventuelle fremtid er helt komplett uten en link til denne Slate-artikkelen: http://www.slate.com/id/2215265/

  2. Lars Ole Kristiansen sier:

    Wanderlust-videoen er fantastisk – selv uten 3D-briller ;) Se den uansett! Og hør sangen, selvfølgelig. Jeg pleier å omtale Björk som vår tids største kunstner.

  3. Aslaug B. sier:

    Artig å se Björk-videoen i 3D med de gamle røde og blå brillene. Men det føles litt meningsløst å se 3D-film på denne utdaterte anaglyfiske metoden i en liten boks på internett. Hvis 3D hører hjemme noe sted så må det vel være på det store formatet i kinosalen. Først der kan vi snakke om (evt. diskutere) et avhengighetsforhold mellom 3D og filmopplevelsen. Og denne blårøde opplevelsen kan uansett ikke måle seg med den nye måten å vise og se 3D på uten forstyrrende farge i glassene.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>